Resultatet av filmingen

Jeg fikk altså til å lage en film av noen som spiller på noen av de gamle felene. Ottar spilte på en fele av Karl Rue fra 1815, en udatert John Eriksen Helland fele og Kjempa av Erik Johnsen Helland. Filmen av Kjempa kan du se nederst på siden her. Denne filmen er hovedinnholdet i min temaoppgave. Som sagt har jeg også film av to andre feler, men disse havner ikke på nett pga kvaliteten. Jeg har likevel en ide om at instrumenter kan formidles og dokumenteres på denne måte. Utstyret jeg brukte for å lage filmene var ikke av så god kvalitet, men jeg har lært at dette er overkommelig og gjennomførbart, og jeg tror at med bare litt bedre utstyr ville kvaliteten på både lyd og bilde bli mye bedre.

I utgangspunktet kunne jeg tenke meg å lage en side for hver fele, med film, historie og bilder på samme måte som jeg har gjort med Kjempa. Det får jeg dessverre ikke til innefor rammene av dette kurset. Videre vil jeg jobbe for at filmene blitt lagt inn i museets gjenstandsdatabase, Primus, og jeg vil jobbe for at felene kan bli stilt ut med hver sin film av noen som spiller på dem. Det tror jeg kan heve formidlingen av dem og gi en interessant opplevelse for de besøkende.

Planen:

Jeg har nå en plan, slik jeg har vært inne på i den andre bloggen min. Jeg vil lage en eller digitale filmer av noen som spiller på museets hardingfeler. Helst en film til hver fele, eller i det minste en film til hver hardingfele som representerer noe som skiller den fra de andre. For eksempel en fra hver av de viktigste felemakerene, eller fra de forskjellige periodene.

Disse filmene vil kunne publiseres på museets hjemmesider, i Primus, vises i utstillingen på skjerm, i tillegg til at jeg kan publisere dem på bloggen min dersom jeg blir ferdig i tide. Slike filmer vil være både dokumentasjon og formidling. Det vil være en dokumentasjon av felenes lyd i den forfatningen de er nå, slik at dersom felene skulle bli skadet eller på en eller annen måte gå tapt vil de i tillegg til den vanlige Primusregistreringen være dokumentert med film og lyd. Dersom dette publiseres eller vises på skjerm i utstillingen vil folk som kommer på besøk få oppleve felene på en helt annen måte ved at de kan se og høre dem i bruk. Slik vil felene fremstå som mer levende og interessante gjenstander.

Etter min mening bør dette kunne være interessant både for besøkende som ikke har så store forkunnskaper om feler og for spesielt interesserte. En del av disse felene vil ha så ulik klang at selv jeg kan høre det. For de som har god kjennskap til feler og som har hørt mye hardingfelemusikk, vil det antagelig være mye å høre på alle de forskjellige felene.

Jeg jobber nå om dagen med å få dette til i praksis. Det kreves noen tillatelser, en del utstyr og en spelemann. Det ser ut til at jeg skal få det til. Jeg håper ihverfall det, dersom ikke tida løper fra meg, eller det viser seg å bli for vanskelig å gjennomføre i praksis.

Jeg tror ihvertfall at dette kan være en viktig og riktig måte felene kan formidles digitalt på.

Formålet med denne bloggen

Jeg ønsker at denne bloggen skal kunne brukes i forbindelse med pedagogiske opplegg om hardingfeler rettet mot ungdomsskoletrinnet. Denne bloggen skal kunne brukes som et verktøy i formidlingen, enten i form av forarbeid eller etterarbeid i forbindelse med skolebesøk på museet. Her kan elevene oppmuntres og oppfordres til å komme med sine forventninger i forkant og sin refleksjoner eller inntrykk i etterkant av museumsbesøket, samt finne relevant informasjon.

Erik Johnsen Helland

Hellandslekta fra Bø har fostret 14 felemakere over en periode på nesten 200 år. Slekta delte seg etterhvert i tre grener, Helland, Steintjønndalen og Haugen. Erik Johnsen Helland (1816-1868) var Jon Erikson Hellands eldste sønn, og oppnådde ry som den fremste i sitt fag, og han er den felemakeren som har hatt størst betydning for hardingfelas utvikling. Han begynte allerede i 1830 å eksperimentere med nye felemodeller for å få fram en kraftigere tone, uten at det gikk utover mykheten i klangen. Dette førte til et bredere instrument, med fyldigere linjer og lavere hvelving i topp og bunn, slik det er vanlig i dag.

Fra bussturen en reise i hardingfelas Cremona

Torgeir Straand spiller og forteller i Utstillingsbygget på Bø Museum

Fele til reparasjon

Ny hardingfeleblogg

Hardingfela har med dette fått sin egen helt nye blogg.